Er data som er utsatt for et løsepengevirusangrep tapt?
Data som rammes av løsepengevirus, går ikke alltid tapt. Ibas Ontrack har avanserte, egenutviklede verktøy og arbeidsflyter for å gjenopprette data etter alle typer dataangrep som rammer bedrifters IT-miljøer, uten at det må betales løsepenger.
Kan Ibas Ontrack rekonsturere data fra en server som har vært utsatt for et løsepengevirusangrep?
Ibas Ontracks metoder er basert på avansert og egenutviklet spesialisert programvare for datarekonstruksjon. Dette gjør det mulig for oss å rekonstruere data fra ransomware-krypterte systemer, virtuelle maskiner, backupfiler, bånd og andre lagringsmedier. Hvor ødeleggende et angrep er, varierer og avhenger av mange ulike faktorer, noe som gjør hver datarekonstruksjon unik og krever et bredt spekter av kompetanse for å velge de riktige metodene. Datarekonstruksjon kan være komplisert, men Ibas Ontrack har de beste verktøyene for en vellykket gjenoppretting.
Våre virtuelle maskiner har blitt rammet av løsepengevirus. Kan Ibas Ontrack hjelpa oss?
Ibas Ontrack har investert mye tid i utviklingen av egenutviklet programvare for å gjenopprette data fra lagringssystemer som er rammet av løsepengevirus. Det spiller ingen rolle om det er virtuelle maskiner, sikkerhetskopier, bånd eller andre typer lagringsmedier. Ransomware-hendelser varierer avhengig av angrepets art og omfang, og gjenoppretting av data kan være svært komplisert. Ibas Ontrack har alltid de beste løsningene for gjenoppretting av virtuelle maskiner.
Hvordan utføres et løsepengevirusangrep?
Fremgangsmåten skiller seg ikke fra andre cyberangrep, for eksempel falske nettsider, en lenke i en e-post eller et vedlegg som mottakeren lokkes til å åpne. I mange tilfeller sender gjerningspersonene e-poster som ser ut til å inneholde leveringsvarsler eller hastesaker som må håndteres umiddelbart. I virkeligheten inneholder vedleggene ingen relevant informasjon, men kun skadevare som hjelper gjerningsmennene med å komme seg inn i systemet. Deretter starter de sitt egentlige arbeid med å kryptere og forsøke å gjøre dataene utilgjengelige på ulike måter.
Hvordan sprer løsepengevirus seg, og kan du bli smittet av det?
(Spear) Phishing mail
Den vanligste metoden for å starte et løsepengevirusangrep er såkalt «phishing». Det er en e-postmelding som inneholder en lenke eller et vedlegg. Når mottakeren åpner vedlegget eller klikker på lenken, startes det automatisk et program som låser eller krypterer deler av systemet og viser et krav om løsepenger. Gjerningspersonen lover at brukeren vil motta krypteringsnøkkelen etter at løsepengene er betalt.
Det har også forekommet tilfeller der skadelig programvare meddeler at brukerens «Windows» er låst. Brukeren blir bedt om å ringe et «Microsoft»-telefonnummer og taste inn en sekssifret kode for å reaktivere systemet. Meldingen hevder at telefonsamtalen er gratis, men dette stemmer ikke. Når brukeren ringer det falske «Microsoft»-nummeret, påløper det høye samtaleavgifter.
Infiserte nettsider og skadelig reklame/adware
Infiserte nettadresser brukes ofte til å distribuere løsepengevirus. Ved å klikke på en av disse lenkene, enten det er via e-post eller et ubekreftet nettsted, kan løsepengeviruset automatisk lastes ned til harddisken din, også kjent som en «drive-by download». Bare det å besøke nettstedet uten å laste ned noe som helst kan føre til et løsepengevirusangrep.
Eksterne tilgangspunkter (RDP)
Stadig flere angrep får tilgang til en bedrift som har åpne og eksponerte eksterne tilgangspunkter, for eksempel RDP og VNC (Virtual Network Computer). RDP-legitimasjon kan fremtvinges, skaffes fra passordlekkasjer eller rett og slett kjøpes på det svarte markedet. Der de kriminelle tidligere opprettet et kommando- og kontrollmiljø for løsepengevirus og dekrypteringsnøkler, henvender de fleste kriminelle seg nå til ofrene sine med krav om løsepenger via anonyme e-postadresser, slik at de kan skjule seg mer effektivt.
Hvordan fungerer løsepengevirus?
Løsepengevirus er skadelig programvare som blokkerer operativsystemet eller hele serveren ved å kryptere deler av dataene dine. Gjerningsmennene utpresser deretter ofrene sine ved å kreve løsepenger for å «låse opp» krypteringen. De sier ganske enkelt «når du betaler, gir vi deg krypteringsnøkkelen». Andre varianter av løsepengevirus går ut på å slette eller stjele data og true med å publisere dem på det mørke nettet, for eksempel.
Hur mycket kostar det att bli drabbad av ransomware?
Det är stor skillnad mellan "spridda" ransomware-attacker och riktade attacker. En spridd attack innebär att man försöker nå så många offer som möjligt samtidigt, utan att veta vilka man ger sig på. Vanligtvis når man några hundra eller tusen offer. Lösensumman är i dessa fall låg och modellen bygger på att så många som möjligt ska betala för att totalsumman ska bli hög. Det blir det snabbaste och billigaste alternativet för att komma tillbaka till det normala för den drabbade. I fallet med en riktad, noggrant förberedd attack kan lösensumman bli många miljoner.