Vi har alle hørt om ferdskrivere i fly. Denne mystiske elektroniske enheten som lagrer kommunikasjonen mellom pilotene og en mengde parametere fra selve flyet og dets posisjon, fart og høyde. Data som ofte blir helt avgjørende for å finne årsak til en flyulykke.
Teknologien har lenge vært tilgjengelig i tog, båter og biler, og tilbake i 2004 reddet Ibas ut data fra lasteskipet «Rocknes» når det havarerte i skjærgården utenfor Bergen.
Men allerede fra midten av 90-tallet monterte bilindustrien systemer som kunne lagre og prosessere data. Et eksempel er en airbag som utløses når en controller enhet får data fra sensorer som registrerer kollisjon og bilens fart.
Hvorfor trenger vi ferdskrivere i biler?
Bilens EDR (Event Data Recorder) lagrer parametere på en biltur som kan bli nyttige i bilulykker med menneskelige og materielle skader. Dette gir selvsagt politiet viktig informasjon i skyldspørsmål og forsikringsselskaper i skadeoppgjør. Fremover vil vi sannsynligvis se forsikringsselskap som gir bileiere forsikringsrabatt hvis vi kjøper biler med denne teknologien innebygd.
Bilindustrien selv vil trolig være en pådriver da bransjen ser muligheter til selge mer servicetjenester i ettermarkedet. Det vil selvsagt være nyttig hvis en lagringsenhet kan «sladre» om bilens tilstand under og etter en kjøretur.
Hvor vanlig er dette i Norge?
I dag er det ikke vanlig at norske personbiler utstyres med EDR. Dette er tilleggsprodukter som kan monteres hvis bilkjøperen ønsker det. Italienerne er adopsjonsvinnere i verden med hele 3 millioner EDR-biler ute på veiene. Norske medier har publisert noen undersøkelser de siste årene, og DinSide viste at nesten 7 av 10 ikke ønsket denne teknologien velkommen i 2012. Hovedårsaken var sannsynligvis knyttet til redselen for overvåking av kjøreadferd.
Hvordan lagres data?
Normalt="" finner man lagringsenheten i fronten på bilen. Det er en liten GPS der data lagres kontinuerlig. Gamle data blir overskrevet med nye helt til en kraj inntreffer. EDR-enheten lagrer da sekunder av data før, under og etter krasjet. Totalt="" en dataserie fra 10 sekunder opptil 2 minutter.
Data lagres på en EEPROM (Electrically Erasable Programmable Read-Only Memory) der data kan skrives og slettes når enheten er koblet til strømmen fra bilen.
Hva slags data lagres?
Fart, akselerasjon, nedbremsing, kjøreforhold, type vei, motoreffekt og styrevinkel på hjul er eksempler på data som lagres. Amerikanske NHTSA (National Highway Traffic Safety Administration) har bestemt at minimum 15 parametere skal registreres hvis en bil skal ha montert EDR.
Noen EDR-løsninger har også et SIM-kort som kan sende et nødhjelpssignal ved ulykkestilfeller.
Påkrevd fra 2018?
Til tross for overvåkingsredselen i mange europeiske land, har EU vedtatt et lovforslag som gjør EDR obligatorisk i alle biler fra 31. mars 2018. Systemene skal da også inneholde den nevnte nødnummerfunksjonen som automatisk ringer opp en alarmsentral ved ulykker.
I 2015 ble 25700 personer drept på europeiske veier og det er estimert en nedgang på 10 % ved EDR-påbudet.
Hva kreves for å lese data?
For å kunne lese en EDR kreves spesialutstyr som kan dekode data. Dette består av hardware og programvare, innkjøpspris 2.000 til 15.000€, som installeres på en laptop. Når data leses kan man også generere en rapport på noen få sider. Det kreves altså ikke noen pengebinge for å lese slike data, men uansett vil et selskap som Ibas være interessert i å følge utviklingen av en slik teknologi. Ulykker fører ofte til massive ødeleggelser og er det noe Ibas er spesialister på er det nettopp slike scenarioer.
Norge | Norsk Bokmål
Lokasjoner
Søk
Tilbake til oversikt
